Årsregnskap for borettslag
Å kunne tolke og forstå årsregnskapet i et borettslag kan være avgjørende for om du gjør et godt boligkjøp eller ikke. Årsregnskapet i et borettslag forteller hvordan det står til med borettslagets økonomi. Her presenterer Moveria sine beste tips for hvordan du kan analysere årsregnskapet i et borettslag grundig, og gir også andre tips om hvordan du kan vurdere borettslagets økonomi.
Du eier borettslaget
Det første som er viktig å forstå, er at når du kjøper en leilighet, kjøper du også en del i en forening. Du eier dermed foreningens gjeld og aktiva. Det er derfor det er så viktig å ha oversikt over foreningens økonomi. Du vil jo vite hva du kjøper. Når du først har innsett dette, kan du gå dypere inn og forsøke å forstå hva du kjøper og hva som er lurt å kjøpe når det gjelder borettslag. Hvis du er i ferd med å flytte, og lurer på hva et flyttebyrå koster, kan du lese vår artikkel om priser for flyttebyråer.
Borettslagets avgift
Det første og kanskje viktigste, det som alle sjekker, er selvfølgelig hva avgiften er. Hvor mye skal du betale til foreningen hver måned. Det som kanskje er viktigere enn hvor stor sum du skal betale hver måned, er å se på hva du betaler for med avgiften. Hva går dine avgiftspenger til og hvordan påvirker de borettslagets økonomi. Det er spesielt avdrag du bør se etter her. Se i borettslagets årsregnskap. Hvor store avdrag gjør det hvert år. Multipliser dette med den andelen du eier eller kommer til å eie, og del deretter på tolv. Da får du fram den andelen av din avgift som består av avdrag. Akkurat som i din private økonomi, bør du ikke se på avdrag som en kostnad.
Eksempel: I årsregnskapet for ditt borettslag ser du at avdraget utgjør 500 000 kroner. Du eier 5 % av foreningen. Dette betyr at du betaler 500 000*0,05 = 25 000 kr i avdrag per år. Det gir et månedlig avdrag på 2083 kroner. Trekker du fra disse pengene fra din totale avgift, får du det du kaller en avdragsjustert avgift. Fra et langsiktig perspektiv, altså hvis du planlegger å bo lenge i foreningen, er dette et bedre mål på avgift enn den vanlige avgiften som du betaler hver måned. Hvis dette er din første flytting på egen hånd, sjekk ut vår artikkel om å flytte hjemmefra for å ikke gå glipp av det viktigste før dette.
Når du har regnet ut borettslagets totale avdrag, kan du fortsette undersøkelsen. Du kan se hvor raskt du og ditt borettslag vil betale ned gjelden. Hvis du ser at gjelden vil være betalt innen en overskuelig fremtid, kan du gå videre. Da kan du se på resultatregnskapet. Tenk over hvordan resultatet ville blitt påvirket hvis det ikke var noen gjeld. Hva skjer med resultatet hvis det ikke er noen rentekostnader? Kanskje kan man da senke avgiften? Hvor mye i så fall?
En annen ting du bør være oppmerksom på er om en del av avgiften går til en form for reparasjonsfond eller lignende. Dette er da heller ingen kostnad, men penger som du legger i en fond som du faktisk eier.
Fordeling av leiligheter – Står i borettslagets årsregnskap
En annen ting som kan være svært nyttig å se på er fordelingen av leiligheter, altså hvor mange 1-roms, 2-roms osv. det finnes i borettslaget. På denne måten kan du få en ganske god ide om hva slags type mennesker som bor i borettslaget. Den generelle regelen her er at det er en fordel med flere store leiligheter. Årsaken er at det da vil være flere personer som har en langsiktig interesse i sin bolig og dermed på en helt annen måte bryr seg om borettslagets økonomi. Er det bare ettromsleiligheter i borettslaget, risikerer man at det blir et veldig kortsiktig fokus på borettslagets økonomi.
Tomten og bygningen
Om borettslaget eier tomten som bygningen står på, eller om man leier den, kan også være verdt å undersøke. Igjen, husk at du kjøper en del av foreningen. Eier foreningen tomten, så eier du den også. Det som kan være enda viktigere er om tomten er festet, og hvordan det i så fall ligger an med avgiften for tomteretten. Hvor høy er den? Når skal den reforhandles? Og hva kan den tenkes å bli ved neste reforhandling? En praktisk måte å finne ut dette på kan være å se på andre eiendommer i nærheten som nylig har reforhandlet sine avtaler. Har det vært kraftige økninger, bør man være oppmerksom på om slike økninger kan påvirke din egen avgift.
Man bør selvfølgelig også vurdere bygningens tilstand. Først og fremst ved å se i årsregnskapet for borettslaget. Der er det spesielt rørleggerarbeid og fasaderenovering man skal se etter. Har ingen av disse blitt utført på lenge, bør man undersøke fasadens tilstand og også se over hva en eventuell rørleggerarbeid kan komme til å koste og hvordan dette skal finansieres.
Utleielokaler påvirker borettslagets økonomi
Lokaler og utleieobjekter bør man alltid sjekke. Hvilke inntekter, foruten de fra boligeierne, har borettslaget. Hvordan ser fordelingen mellom inntektene ut. Ofte er det en fordel om en stor del av borettslagets inntekter kommer fra lokaler. Ønsker man å være grundig, kan man be om å få se på kontraktene. Ofte er ikke borettslaget så gode på å forhandle, og det kan være grunnlag for å øke leien for de eksisterende leietakerne.
Kostnader
En annen ting som kan være nyttig å gjøre hvis man vil være virkelig grundig, er å undersøke kostnadsfordelingen og se over hvor mye ulike tjenester koster. Dette kan man deretter sammenligne med andre foreningers kostnader for de samme tjenestene. Er for eksempel naboforeningens kostnader for avfallshåndtering mye lavere, finnes det grunn til å se over avtalene.
Den siste tingen vi ønsker å ta opp, er rentebetingelsene. Se i borettslagets årsregnskap og sjekk hvor høy renten er. Når utløper avtalene, og er det sannsynlig at rentekostnaden ved reforhandling vil øke eller synke. Hvordan påvirker dette i sin tur borettslagets økonomi?
Man trenger naturligvis ikke å være så grundig at man går gjennom samtlige av disse punktene, men vi håper det var til noen hjelp.